Soneterapien har utviklet seg mye. Slik behandlingsformen praktiseres i dag kan den ikke spores lengre tilbake enn til Ingham. Innen fagmiljøet foregår det fortsatt diskusjoner om sonenes plassering, men i følge utøverne utvikles det stadig mer nøyaktige sonekart. Her har nordmannen Charles Ersdal (1940 – 1995) gjort en betydelig innsats.
Også det filosofiske grunnlaget for behandlingen er i endring. Mange soneterapeuter inspireres av kinesisk filosofi, og henter ofte begreper fra akupunkturen. Fra begynnelsen av 90-tallet har utøvere av soneterapi henvist til ECIWO teorien (Embryo Containing Information of the Whole Organism) for å forklare soneterapi. Teorien er utviklet av den kinesiske biologen Yingqing Zhang. Kort fortalt går den ut på at hver del av helheten representerer hele helheten. Det vil si at føttene ses på som en del av kroppens helhet. Sonene under/på føttene kan fortelle oss om tilstanden til hele kroppen.
I Norge er ikke soneterapi og refleksologi det samme. I refleksologi brukes hele kroppen og alle sonene. Her praktiseres flere metoder og forskjellige sonesystemer brukes i behandling. Eksempler er ørerefleksologi (akupunktur), ansiktsrefleksologi (akupunktur), hånd- og fotsoneterapi, iris diagnose, tunge diagnose og massasje. Det som kalles soneterapi eller fotsoneterapi i Norden kalles reflexology ellers i verden, foot reflexology brukes også.
